Ingen vet hvor hun fikk tak i den gryten.
Hun er for liten for en slik byrde. Den svaier tungt på ryggen hennes, og noe rører seg inni henne. I landsbyene ville de ha bedt barnet om å dra hjem. Men det er ingen landsbyer her lenger. Bare enger der monstre streifer rundt, og en liten jente som går rett mot dem.
Først ler monstrene.
Så hever armene seg fra gryten.
KJELEN VÅKNER
Pisker skjærer gjennom luften. Klør river stillheten i stykker. En steinknyttneve faller fra himmelen som en dom. Hun trenger ikke engang å se seg tilbake: gryten vet hvem den vil ha. Led henne fremover med én finger, og den vil ta sin rett.
DET DEN SPISER FORBLIR HOS HENNE
Hver fiende hun beseirer forsvinner ned i gryten, og hun blir sterkere. For alltid. I går kunne en goblin slå henne av beina. I dag sprer gobliner seg ved synet av skyggen hennes.
VÅPEN HUSK
Klo på terskelen. Søsterpisk. Requiemets neve. Vilje laget neve. Disse tingene har navn, og bak hver enkelt gir det gjenlyd av en gammel historie. Finn dem, mat dem i gryten og se dem våkne til noe langt mer forferdelig.
VERDEN LUKKET DØRENE
Bak Engen ligger Støvkløften, Krystalltundraen, Mørkeskogen og Steinrekken. Hver vei er voktet av en som aldri har tapt: kyklopen, varulven, satyren, den gamle treanten. De har stått ved disse portene i århundrer og har aldri møtt noen så sulten.
JAKTEN BEGYNNER
Det er en arena folk går inn i av egen fri vilje. To timer. Tjue bosser, hver mer forferdelig enn den forrige. Du kan trekke deg tilbake, men det er ingen å overgi deg til. De som kommer tilbake, bringer kister fulle av bytte. Og de forteller aldri hva gryten gjorde der ute på sanden.
VEIEN HAR BARA BEGYNT
Når det blir for vanskelig, kan du alltid få pusten ved fontenen. Men du blir ikke lenge: bak ryggen din har den stille rumlingen allerede begynt igjen.
Den er ikke full ennå.
Kjelen din savner deg. Gi den mat.
Kjelen hennes er sulten. Monstrene vet ikke at de har spist middag ennå. Action-RPG.